Hanne Paulsrud

Veien til god selvfølelse

Når noen rister kula vi sitter i

Legg igjen en kommentar

I dag snør det! Tidligere i år ville vi satt pris på litt skiføre, men nå føler vi oss liksom litt lurt. Det var jo så deilig sol på lørdag – og blåveisen gjorde bakken like blå som himmelen!

Facebook flommer over av oppdateringer om innstilte busser og timelange køer, og min hjertegode mann ringte i morges med følgende oppfordring: jobb hjemmefra i dag hvis du kan. Og her sitter jeg og nyter bloggværet. Tankene spinner rundt en Facebookstatus jeg festet meg ved i dag:

«Noen rister kula vi sitter i!!»

Jeg synes det er et nydelig bilde på dagen i dag. Og på livet generelt. Et bilde som tar meg tilbake til en drøm jeg hadde gjentatte ganger i barndommen: Jeg var inni en deilig, stor og elastisk kule. Den trillet nedover en gresskledt bakke, og alt var musikk og glede. En god drøm – og et symbol på hvordan jeg valgte å leve livet mitt den gangen. Ganske alene og for meg selv. Trygt og forutsigbart.

Da jeg var ung, var jeg utrolig sjenert. Jeg satt inne i kulen min, og tenkte at det var min plass. Mange ville riste i meg. Ikke alltid velment, vil jeg si. Jeg lot meg riste, og begynte å bli vant til at jeg ikke kunne styre livet mitt. Etterhvert ristet det så mye at jeg trillet ut…. Jeg fikk øye på gode mennesker rundt meg, som oppmuntret meg til å se en annen vei. Og jeg fikk øynene opp for at verden er så mye, mye mer.

Vi befinner vi oss alle i hver vår kule som vi ser verden gjennom. Det som er viktig å huske på, er at virkelighetens kuler har dører og vinduer. Vi kan sette vinduet på gløtt eller stenge alle luker. Vi kan gå ut og få nye perspektiver, og invitere andre inn.

Hvis vi tenker at kulen vår seiler på havet kan vi assosiere videre. Noen mennesker rister i oss og skaper bølger som synger i hjertet. Da er det bare å følge bevegelsene og se hvor de tar oss. Andre ganger må vi sette «sjøbein» og bare «stå han av».  Innimellom blir det storm, og det er selve livet som rister. Vi faller og mister fotfestet. Kanskje triller vi helt UT av kulen. Det er vondt når det står på, men gir oss nye perspektiv og muligheter på sikt.

For meg handler ikke god selvfølelse om et liv i fullstendig balanse. Det handler om en solid plattform å håndtere livet fra. Om evnen til å skille god og dårlig risting fra hverandre, og å finne løsninger. God selvfølelse gir mot til å åpne vinduet ut mot verden og be om hjelp. Og trygghet for at akkurat du kan gjøre en forskjell for andre.

Hvor lenge skal du la snøværet fylle ditt univers? Og hvordan håndterer du det mens det står på? Du kan bli stående og fryse, eller ta på varme klær. Når du retter oppmerksomheten vekk fra dine egne kalde tær, får du kanskje øye på andre som fryser også…

Hanne

 

Illustratør: Kjersti Engeland-Fors

Forfatter: hannepaulsrud

Coach og samtalepartner

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s