I mange år har helårsbadere fascinert meg. Jeg har hatt en dragning mot det, men ikke funnet årsaker til at det kunne være noe for meg. Virkelig ikke. Jeg har intenst prøvd å forstå hva som er greia med å bade i kaldt vann. «HVORFOR??», liksom…
For å bli klokere, har jeg har spurt flere ihuga helårsbadere – og fått svar jeg ikke har følt passet for meg:
Gir et adrenalinkick – har noen sagt.
– «Det er det siste jeg trenger», har jeg tenkt. «Kroppen er full nok av stress som det er»…
Energiboost – sier andre.
– «Jeg setter heller på en gla’sang og ta meg en dans», har jeg tenkt…
Det er så deilig etterpå
– «Eh…hvorfor kan vi ikke bare sitte inne med tekoppen og ha det deilig hele tiden?»
Pushe grenser – er en annen grunn.
-«Det gjør jeg jo uansett daglig», har jeg tenkt. Å jobbe med å bli mindre redd for å synes har vært en STOR utfordring for meg.
Med årene har jeg blitt veldig opptatt av å gjøre ting ut fra eget hjerte. Ikke fordi «alle andre» gjør det, eller fordi jeg tror «noen» forventer det. Det har vært en stor jobb i seg selv å komme hit hvor jeg er i dag. Å klare å skille meg selv fra egne forventninger – eller begrensninger..
Og vet du? I dag var jeg klar. For å bade. Jeg hadde funnet mine grunner:
- Jeg elsker å bade
- Jeg elsker følelsen av å være i saltvann
- Jeg har ikke lenger lyst til å la vær og temperatur begrense meg
Jeg var også klar til å gi slipp på noen gamle overbevisninger, som f.eks. jeg er et sommermenneske, jeg er en frossenpinn osv…
Så når to glade badenymfer inviterte til morgenbad, kjente jeg at NÅvar tiden inne. Nå er jeg på et sted i livet mitt hvor jeg føler meg rolig og trygg, og på plass i meg selv. Med stresshormonene ute av hverdagskroppen, kjenner jeg meg nå i stand til å overkomme frykten for kaldt vann, og bare ta inn opplevelsen.
Timingen kjentes riktig ut. Jeg er fremdeles helt på det rene med at jeg har trengt denne tiden for å bli klar.
…Og hvorfor skal jeg gjøre det igjen?
Fordi det ga et adrenalinkick, en energiboost, var nydelig etterpå og fordi jeg pushet noen nye grenser😉 😉 😉.
Forskjellen fra tidligere er at nå har jeg en egen erfaring å hekte ordene på. Vedrørende å pushe grenser, var det en spennende opplevelse for meg å erfare at jeg kan «overstyre» hjernens behov for å holde meg trygg og varm (og derfor sier «ikke gjør det») gjennom å puste rolig. Det var også fint å erfare at ubehaget gikk over etter relativt kort tid, og at jeg faktisk kjente at jeg ville være uti lenger. Rett og slett en seiersfølelse (seier over frykten😊). På toppen av det hele var det nydelig soloppgang, og opplevelsen ble delt med to GODE damer i mitt liv: Linda og Mette (som er supererfarne helårsbadere, og kom med gode, støttende råd i forkant).
Helårsbader, jeg?? Det vet jeg ikke enda. Det er bare 15. oktober og 12 grader i vannet. Jeg tar et bad av gangen. Ikke no’ push. Ikke no’ prestasjon. Bare å leve godt.
Mitt perspektiv er:
Lev livet fra der du er (ikke ut fra der du synes du skulle vært). Følg din egen vei.
En dag (eller et bad) av gangen.
Hanne
Hanne Paulsrud 