Vær deg selv! Følg drømmen! Blææh!

I mange år trakk jeg på skuldrene av disse frasene. Jeg ble til og med irritert. De var ikke for meg.

For hvordan i det hele tatt VITE hva det vil si å være seg selv, når du har brukt et liv på å tilpasse deg alle andre? Når livet har lært deg at det tryggeste er å ikke stikke hodet frem, eller gjøre noe som er «utenfor boksen»? Hva når du har blitt skuffet så mange ganger at du har mistet troen på å drømme?

Flink pike og ansvarfull gutt. Disse stereotypene kan det være krevende å leve opp til, men veldig mange av oss prøver likevel… Vi bøyer nakken og biter tennene sammen – og når vi bruker et liv på å gjøre det vi forventer at andre forventer at vi skal gjøre, er det lett å miste seg selv på veien. Som regel er vi ikke klar over at vi gjør det engang.  – før vi møter veggen eller mister livsgleden.

Hvem er jeg? Hva er min kjerne?

Det er mange veier til god selvfølelse. Noe av det jeg har lært, er at vi ofte lever ut fra overbevisninger om oss selv som har gått ut på dato for lengst. Disse kan vi faktisk endre. Men det er ikke alltid nok. Noen av oss bærer på krevende minner, som setter seg i kroppen. Dette finnes det også løsninger for! Sjekk ut berøringsterapien Havening, om dette gjelder deg.

Når vi sliter med selvfølelsen, er det som regel pga. noe som har hendt oss. Vi er jo ikke født med lav selvfølelse! Dette kan gjøre at vi bærer med oss erfaringer som har skapt tapsopplevelser og sorg. F.eks. tap av tillit, tap av drømmer, tap av selvtillit…

Dessverre har dette en lei tendens til å stå i veien for å nyte livet her og nå. Jeg har blitt så glad i metoden Programmet for Sorgbearbeiding™, at jeg holder kurs på jevnlig basis. GI SLIPP! heter kurset mitt, og her bringer jeg inn mye av egen erfaring – og kompetanse.

Og vet du: Fellesskapet og samholdet som vokser frem gjennom de åtte ukene vi jobber sammen kan nesten ikke beskrives med ord.

Det er også helt fantastisk å (gang på gang) erfare hvilke endringer vi mennesker kan gjøre i oss selv, når vi får gode verktøy til å skille mellom HVEM vi er og HVA som har hendt oss.

Jeg unner deg å prøve selv!! ONSDAG 4. mars starter jeg opp ny gruppe, og det er fremdeles mulig å melde seg på. Jeg tør å påstå at det er en god investering i deg selv.

 

GOD HELG, kanskje ses vi til uken?

Hanne 🙂

 

Her er informasjon om kurset GI SLIPP!

Den beste gaven er gratis

For ganske nøyaktig ett år siden fylte jeg 50 år. Det å bli 50 er en av livets milepæler, og mange synes det er uvirkelig og problematisk å relatere seg til at man er halvveis til 100.

For meg har livet bare blitt bedre og bedre med årene.  Jeg har ofte tenkt på hvor godt det er å bli voksen og mer sikker i meg selv.

Mange føler de må utfordre seg selv litt ekstra når de blir 50. De legger opp til spektakulære utfordringer som å hoppe i fallskjerm, klatre opp et høyt fjell, eller sette opp en fantastisk forestilling på den lokale kinoen, som en god venninne av meg gjorde. Jeg sier bare WOW!!

Jeg tenkte at jeg er mer bedagelig anlagt, og at jeg ikke gadd å grue meg til feiringen. Dette ville jeg glede meg til. Så hva var viktig for meg?

Jeg føler en enorm takknemlighet til livet, og alle de gode menneskene jeg har rundt meg. De som har løftet og støttet, vist og inngitt tillit, de som har inspirert og gledet. De fleste av dem uten å være klar over det engang. Alle jeg er så utrolig glad for å ha i livet mitt. Jeg ville gi noe tilbake, og inviterte til et heidundranes party.

Underveis i planleggingen snek det seg inn en indre stemme… Er det ikke litt kvalmt å legge opp til en så storstilt feiring av seg selv? Jeg overhørte stemmen. Heldigvis. Jeg kom til at jeg faktisk synes at jeg var verdt en feiring. Men det aller viktigste for meg var likevel å feire at livet er GODT! Med gode mennesker, livsglede, tull og tøys, dans og moro.

50-årsdagen ble helt fantastisk. De aller fleste jeg er glad for å ha i livet mitt var der. Jeg fikk uforskammet mye godord og varme, som skyllet over meg som store, myke bølger. Bølger som skyllet vekk siste rest av tvil om egen verdi.

I ettertid har jeg innsett at også jeg hoppet ut i en 50-årsutfordring: Det å kunne stå i positiv fokus en HEL kveld. Uten å bli flau, brydd eller få lyst til å snakke det bort, evt. synke i jorden. For noen år siden ville jeg gladelig foretrukket fallskjermen, liksom….. Nå gikk jeg opp til den store prøven, uten egentlig å tenke over at det var det jeg gjorde. Og faktisk besto jeg med glans. Jeg tok til meg hvert eneste ord, og lot det varme hjerte og sinn. FOR en gave å ta med seg, og FOR noen flotte folk jeg har rundt meg. Jeg føler meg utrolig heldig, og den følelsen skal jeg leve på til jeg blir…… 100 år 🙂

Og du: Den fineste gaven et menneske kan gi fra seg er handlinger som bekrefter deg på en god måte! Fine varmende ord, en klem eller et smil fra hjertet. Husker du på å behandle slike gaver med den respekten det fortjener? Ta i mot, og si takk!! Det føles utrolig godt, og kan anbefales på det varmeste 🙂

 

Hanne