Vær deg selv! Følg drømmen! Blææh!

I mange år trakk jeg på skuldrene av disse frasene. Jeg ble til og med irritert. De var ikke for meg.

For hvordan i det hele tatt VITE hva det vil si å være seg selv, når du har brukt et liv på å tilpasse deg alle andre? Når livet har lært deg at det tryggeste er å ikke stikke hodet frem, eller gjøre noe som er «utenfor boksen»? Hva når du har blitt skuffet så mange ganger at du har mistet troen på å drømme?

Flink pike og ansvarfull gutt. Disse stereotypene kan det være krevende å leve opp til, men veldig mange av oss prøver likevel… Vi bøyer nakken og biter tennene sammen – og når vi bruker et liv på å gjøre det vi forventer at andre forventer at vi skal gjøre, er det lett å miste seg selv på veien. Som regel er vi ikke klar over at vi gjør det engang.  – før vi møter veggen eller mister livsgleden.

Hvem er jeg? Hva er min kjerne?

Det er mange veier til god selvfølelse. Noe av det jeg har lært, er at vi ofte lever ut fra overbevisninger om oss selv som har gått ut på dato for lengst. Disse kan vi faktisk endre. Men det er ikke alltid nok. Noen av oss bærer på krevende minner, som setter seg i kroppen. Dette finnes det også løsninger for! Sjekk ut berøringsterapien Havening, om dette gjelder deg.

Når vi sliter med selvfølelsen, er det som regel pga. noe som har hendt oss. Vi er jo ikke født med lav selvfølelse! Dette kan gjøre at vi bærer med oss erfaringer som har skapt tapsopplevelser og sorg. F.eks. tap av tillit, tap av drømmer, tap av selvtillit…

Dessverre har dette en lei tendens til å stå i veien for å nyte livet her og nå. Jeg har blitt så glad i metoden Programmet for Sorgbearbeiding™, at jeg holder kurs på jevnlig basis. GI SLIPP! heter kurset mitt, og her bringer jeg inn mye av egen erfaring – og kompetanse.

Og vet du: Fellesskapet og samholdet som vokser frem gjennom de åtte ukene vi jobber sammen kan nesten ikke beskrives med ord.

Det er også helt fantastisk å (gang på gang) erfare hvilke endringer vi mennesker kan gjøre i oss selv, når vi får gode verktøy til å skille mellom HVEM vi er og HVA som har hendt oss.

Jeg unner deg å prøve selv!! ONSDAG 4. mars starter jeg opp ny gruppe, og det er fremdeles mulig å melde seg på. Jeg tør å påstå at det er en god investering i deg selv.

 

GOD HELG, kanskje ses vi til uken?

Hanne 🙂

 

Her er informasjon om kurset GI SLIPP!

Det går bra, jeg er bare litt sliten….

• Du skal ikke se litt på din egen sorg, da….? Sa hun.
• Sorg? Jeg?? Jeg trakk litt på det. Hmmm, jeg er bare litt sliten…..

Mer fikk jeg ikke sagt før tårene begynte å renne. Først en enkelt salt stripe ned langs kinnet. Deretter rant de ut i strie strømmer, og var ikke til å stoppe.

Jeg hadde et tøft år bak meg. Vondt dødsfall i nær familie. I tillegg slet flere jeg var glad i med alvorlig sykdom. Jeg var sliten, og følte meg utilstrekkeslig, men tenkte ikke på det som sorg. For andre som var enda tettere på hadde det verre. Tenkte jeg.

Likevel tok jeg min kloke venninnes råd på alvor, og bestemte meg for å se litt nærmere på det jeg kalte å være «lei meg og sliten».

Skap det livet du ønsker – Dump bagasjen
Dette var tittelen på foredraget som førte meg inn i Programmet for Sorgbearbeiding™. Frem til den dagen, hadde jeg ikke brukt begrepet «sorg» om meg selv. Ordet «sorg»  var som et veldig eksklusivt klesplagg, som ble gjemt lengst inne i klesskapet – kun til bruk ved veldig spesielle anledninger. Og når anledningen var der, var det som om det ikke passet likevel. Det var for trangt. Og jeg følte meg ikke verdig til å ta det på meg. Ikke ville jeg det, heller. Ville ikke identifisere meg med en som gikk «sorgfylt» omkring. Jeg ville være glad, bidra i samfunnet og spre livslyst og glede rundt meg.

Sorg er de motstridende følelsene som skyldes en endring eller en slutt på et velkjent livsmønster. Sorg er den normale og naturlige reaksjonen på hvilket som helst tap (James& Friedman).

Med innsikt i denne definisjonen opplevde jeg begrepet «sorg» som mer inkluderende og naturlig. Kanskje jeg skulle ta sjansen å identifisere meg med den likevel? For tenk på alt livet har bydd på av endringer og tap! Flyttinger, relasjoner som kom og gikk, bytte av arbeidsplasser, endring i livsfaser – og mer alvorlig: tap av tillit og selvfølelse en gang langt tilbake i barndommen.

Forløsning av ubearbeidet sorg med ny innsikt
Dødsfallet jeg opplevde i familien, gjorde så vondt følelesesmessig, at det satt meg ut. Samtidig ble dette veien til ny innsikt i, og forløsning også av tidligere tap jeg har opplevd. Gjennom Programmet for Sorgbearbeiding™ fikk jeg oppklart noen gamle overbevisninger. Her er noen punkter som har blitt sannhet for meg:

• Det er meningsløst å sammenligne sorg. For det er alltid noen som har det verre, ikke sant? Skal vi tenke slik, er det «ingen» som har rett til å føle sorg. Vi er alle verdige til å ta på oss «sorg»-kappen i ny og ne.
• Slitenhet og lite energi er helt normale reaksjon på tap. Det samme er konsentrasjonsproblemer, svekket hukommelse, endret søvnmønster og kroppslige plager. For å nevne noe…
• Gode råd som; «tenk positivt», «ta tiden til hjelp» eller vårt eget behov for å «ta oss sammen» er ikke sorgbearbeiding. For tiden leger IKKE alle sår. Det er hva vi fyller tiden med, som er vesentlig for å bearbeide sorgen.

Det viktiste jeg har tatt til meg er kanskje likevel dette: Sorg og tristhet er ikke en sykdom – og heller ikke forbeholdt noen få «utvalgte» som har opplevd eksepsjonelle ting. Sorg er en normal følelsesmessig reaksjon på livshendelser, som de fleste av oss opplever fra tid til annen.

Kunnskap om hvordan vi kan håndtere følelsesmessige tap er et nyttig verktøy for livsmestring i hverdagen – OG ruster oss for situasjoner der livet gir oss ekstra motbør gjennom kriser, dødsfall, ulykker og sykdom.

Sorgbearbeiding gjør at vi kan kjenne på dypere glede,  mer livslyst og forsterket kraft til å bidra positivt i samfunnet. Det var i alle fall effekten det hadde på meg. Anbefales😊!!

Med god og glad hilsen,

Hanne

……………………………………………………………………………………………………………………………………………………..

Jeg er nå sertifisert Veileder i Sorgbearbeiding, og tilbyr kurs og foredrag ihht. Programmet for Sorgbearbeiding™.  Første kurs starter opp i Asker 25. oktober. Neste kursstart blir i januar. Foredrag tilbys etter avtale. Les om kurset her….

Jeg anbefaler også å lese artikkelen Noen ganger sier vi at vi er slitne når vi faktisk er triste , som ble en inspirasjon for meg til dette blogginnlegget.

Les gjerne andres erfaringer med metoden på siden til Svenska Institutet för Sorgbearbetning

There is a crack in everything; that’s where the light gets in

Forrige blogg var personlig. Hvorfor kunne jeg ikke bare latt være å fortelle, nå som alt går så fint?

Blant annet fordi jeg ønsker å spre håp, og vise at vi kan oppleve vekst og styrke når vi tør å slippe til lyset i våre personlige sprekker. For alle har dem. Jeg mener IKKE at alle skal offentliggjøre sine mørkeste rom, men når noen gjør det, og viser at det går bra, har jeg tro på at det kan hjelpe flere.

Alle har vi en historie som gjør noe med oss. Selv om vi ikke har opplevd åpenbart dramatiske ting, har de fleste opplevd en form for krenkelse – eller noe annet vanskelig. Vi er utstyrt med forskjellig grad av sårbarhet, og for noen kan det være nok å høre at «du er dum» på skolen. Det kan få tankene til å surre videre et helt liv….  Tankene skaper følelser, og disse utløses på nytt og på nytt når du kommer i situasjoner som minner om den opprinnelige hendelsen.  Derfor kan det skje at du får helt «hetta» når du skal holde en presentasjon på jobben, selv om stoffet og kunnskapen sitter som spikret. Den lynraske stemmen i hodet som minner deg på at du egentlig er «dum», kan sette i gang et regime som lammer og setter deg ut av spill.

Når vi tar mot til oss, og viser at vi ikke er perfekte, slipper vi lyset til i krokene. Da kan vi få øye på verktøyet som tar oss ut av mørket. Det er i alle fall min erfaring. Tankemønstrene er laget av deg, og DU har verktøyet til å lage nye. Med vilje til forandring, mot til å be om hjelp og masse arbeidsinnsats går det meste.

Mange ser på meg som vellykket, og i noen sammenhenger har jeg fått servert utsagn som «det er lett for deg å si, du som er så utadvendt, så trygg» etc. De som så meg på barneskolen vet at det ikke alltid har vært sånn….. Og jeg har fortsatt mange situasjoner hvor jeg ikke føler meg helt på høyden. Men jeg jobber. Jobber og jobber med de gamle tankemønstrene mine. Og herlighet, så mange overbevisninger og programmeringer jeg har måttet bytte ut fordi de hadde gått ut på dato. Og jeg får øye på stadig flere. Når jeg øver på nye mønstre får jeg det bedre, og det tror jeg gjør meg til et bedre medmenneske. Et medmenneske som har mer å bidra med til verden. For vi er jo ikke her alene. Heldigvis.

 

There is a crack in everything; that’s where the light gets in
Leonard Cohen “Anthem”