La oss bringe Desmond Tutus verdier videre

«Å tilgi er ikke det samme som å glemme, det er faktisk å huske. Å huske, men ikke bruke retten til å slå tilbake. Det er muligheten til en ny begynnelse, spesielt hvis man ikke ønsker å gjenta det som er skjedd».

Kloke ord fra Desmond Tutu, som døde 2. juledag, 90 år gammel.

Desmond Tutus fokus på forsoningsarbeid har lenge inspirert meg, og verdiene han frontet resonnerer langt inn i hjertet.

Jeg har faktisk aldri hatt tro på “å ta igjen». Sannsynligvis lærte jeg det av min kloke, hjertevarme mor – og jeg har alltid vært streng på det i oppdragelsen av mine gutter. De fikk ikke lov til å slå….selv om noen slo først. De har alltid fått beskjed om å finne det jeg kaller mer intelligente måter å skape en endring på. Bruke ordene fremfor nevene. Og be om hjelp fra en voksen om de kom til kort.

Jeg har aldri «kjøpt» lettvinne utsagn som «det er jo slik gutter er» eller «de må jo få ta igjen» – og ja, jeg HAR fått følelsen av at andre synes jeg er naiv og virkelighetsfjern.

Men jeg kan bare ikke kan godta at hevn må aksepteres bare fordi det «alltid” har vært sånn. Hvis barna våre lærer at det er greit å ta igjen, og gjerne med «renter», tror jeg de fortsetter med det. Og urett, selvhevdelse og behovet for å vinne, spinner verden videre en vei vi ikke ønsker.

Forsoning og tilgivelse betyr ikke at du lar den andre «vinne» eller at du skal la deg herse med. Det betyr at du tar ansvar for å aktivt bidra til å finne mer bærekraftige løsninger for veien videre. Med likeverd og medmenneskelighet i fokus.

Også har jeg tro på at enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell!! Slik f.eks. Desmond Tutu har påvirket en hel verden med sitt engasjement for menneskerettigheter, likeverd, forsoning og fred.

Med årene har jeg blitt mer og mer overbevist om at tilgivelse og forsoning er rett vei å gå for ekte positiv forandring. I oss selv, i våre relasjoner – og for verden.

Viktige byggestener er god selvfølelse og ekte likeverdsfølelse. Hvis alle hadde kjent at de var en verdifull brikke i verdenspuslespillet – og anerkjent at ALLE brikkene er like viktige for helheten, ville behovet for posisjonering og maktkamp, med påfølgende krenkelser forsvinne.

Derfor gjør jeg det jeg gjør i Confident Coaching ❤️ Mitt lille bidrag til en positiv forskjell. For deg, oss og verden.

Hanne😊

Foto: Mike Hutchings/Reuters

Er du din egen bestevenn?

Jeg håper å inspirere flere til å ta sjansen på å VÆRE seg selv fullt og helt i enda flere sammenhenger. I dagens livesending på Confident Coachings Facebookside snakket jeg litt om hvorfor vi synes det kan være vanskelig, og hvordan vi kan øve på å være mer oss selv. Hvis du liker bedre å lese enn  å høre, kan du lese denne bloggen, som dannet grunnlaget for for dagens sending.

Vær deg selv. Ikke sånn som du tror omgivelsene dine ønsker at du skal være – men sånn som du innerst inne vet er riktig for deg. Vi tror ofte at familie, venner, kolleger ønsker at vi skal være noe annet enn det vi innerst inne er. Kanskje gjør de det også? Men da henger det gjerne sammen med at vi har gitt dem grunn til å tro det. Kanskje har vi tilpasset oss det vi tror de vil ha…. Og hvis motparten gjør det samme…. Ja, så blir det ganske komplisert og slitsomt etter hvert😊

 

Hva skal vi gjøre isteden?

Istedenfor å forsøke å tolke andres ønsker for egen adferd, for så å tilpasse oss den, er det faktisk mye mindre energikrevende å vise hvem vi er, også kan de som liker det de ser, komme til oss.

Det er skummelt i starten, og folk rundt deg kan bli overrasket, og tom. mislike det. Og det er jo ikke så rart, hvis du har vært en som alltid tilfredsstiller andres behov, og går over til å overlate dette til dem selv. Det er jo ubehagelig og uvant. Men ikke dermed sagt mindre riktig og viktig. Og det er ikke farlig. Min erfaring er at omgivelsene tar i mot forandringen med åpne armer. OG de som ikke gjør det, vil du ikke ha i livet ditt. I alle fall vil du ikke gi dem så stor plass.😊

Det er ganske rart i grunnen, at vi bruker så mye tid på å bli likt av folk som ikke støtter oss….

 

Hvorfor gjør vi det? 

Som regel handler dette om vår bagasje. Ting som har hendt oss før. Det kan være mobbing og krenkelser som setter spor. Men også hendelser som i utgangspunktet var godt ment. Det kan være ensidig ros av prestasjon, og derved manglende støtte/tilbakemelding på det vi synes var viktig. Det skal ikke alltid så mye til. Hvis vi i oppveksten stadig ble korrigert eller falt «dårlig ut «når vi ble sammenlignet med andre, vil vi tidlig lære at den vi er i oss selv ikke er godt nok – og at vi må tilpasse oss andre for å bli likt. Vi kan begynne å skamme oss over det unike ved oss selv – og gjøre det å skjule det til en livsoppgave.

 

Aksept føles bra…

Jeg tror at mange av oss får det godt til også. Det kan gå sånn ganske lenge. Ofte har vi blitt så gode på å tilpasse oss, at vi til og med tror på det selv. Vi kan føle oss akseptert og vellykket målt i andres øyne. Men over tid føles det ikke så godt på innsiden. Vi har en følelse av å ikke leve helt sant og kan bli redde for å bli avslørt.

Veldig mange ressurssterke mennesker som kommer til meg har det akkurat sånn. Folk rundt dem kan tenke at de har full kontroll på det meste…… Lav selvfølelse synes ikke på utsiden….

 

 

Hva skjer i hjernen?

Det som skjer i hjernen når vi tilpasser oss på tvers av egne verdier, er egentlig at vi finner strategier – eller oppskrifter for håndtere ubehaget ved å føle oss utilstrekkelige.

Hjernen har en utrolig evne til å finne oppskrifter for å håndtere saker og ting. Det er bare det at vi har en tendens til å fastne i disse, selv når de går ut på dato. Hvis vi har blitt vant til å snakke oss selv ned, fortsetter vi med det, hvis vi ikke bevisst øver på noe annet.

 

Trenger programvaren din en oppgradering?

Har vi utdatert «programvare», kan det være på tide med en oppgradering. Når vi vet at vi selv har laget oppskriftene til livet vi lever, ja så er det ikke verre enn at vi kan lage noen nye. Det krever litt jobb og øving, men er full mulig.

Vi kan trene på å bli bevisst selvsnakket, og være vår egen bestevenn. Hvem vil vel dra rundt på en bestevenn som snakker deg ned hele tiden?

Så: når du føler deg dårlig sammenlignet med andre, så bli oppmerksom på selvsnakket ditt. Kan du justere? Hva ville du sagt til din beste venn?

 

I gleden ligger kjernen i deg selv

Også er det dette med gleden. Husk at i den ligger kjernen i deg selv. Noen ganger må vi lete for å finne den. Men det har vi godt av. For er vi vant til å lete etter hva som tilfredsstiller andre, kan vi miste oss selv. Da synes vi livet blir et ork, og kan få stressymptomer og vondter i kroppen.

En klok ung dame jeg er heldig å kjenne ga meg en super gave for et års tid siden: En liten kalender notisbok som heter The Happy Journal. Her møter jeg hver dag på spørsmålet «What made me smile to day? Og denne gaven har jeg lyst til å gi videre til deg. For en som ønsker å styrke selvfølelsen, er dette fokuset super hjernetrim. Du øver rett og slett på å lete etter ting som gjør deg glad. Hver dag.

 

Banalt?

Det kan høres banalt ut, men er i virkeligheten ikke mer banalt enn å øve på det motsatte.

Dårlig selvsnakk er en vane. Godt selvsnakk kan også bli det. Hvis vi øver. Det du øver på blir du god til.

Så min oppfordring til deg i påsken er å lete etter små og store ting som gir glede og som du er takknemmelig for. Smått og stort.  Så betyr ikke det at de kjipe tingene ikke finnes. Det som er vanskelig blir ikke borte av den grunn, om du var redd for det😊. Dette er ikke trylling; vips nå tenker jeg på gode ting så blir alt bra. Men det gir mer realistisk bilde på virkeligheten. For det finnes mye bra å fokusere på. Når vi åpner opp for å gi det positive større plass får vi mer energi til overs til å håndtere det som er mindre bra.

 

Sorg over det som var

Til slutt vil jeg si at: selv om vi bygger om mønstre som har gått ut på dato, er det fortsatt lov å føle sorg over hendelsene som bidro til at det ble sånn. Sorgen håndterer vi på en annen måte, og er du interessert i å vite mer om det, kan du lese om mitt sorgbearbeidingskurs som starter 6. mai. Legger ut info under.

Kurs i sorgbearbeiding

 

Hanne 🙂

Din selvfølelse = grunnmuren for livet

Trenger du å styrke grunnmuren din?
Hvorfor er jeg så opptatt av temaet selvfølelse? Jo, fordi jeg ser på selvfølelse som grunnmuren for alle tilstand vi mennesker befinner oss i. Den styrer våre handlinger både privat og på jobb – kontinuerlig.

Hvordan merker du at selvfølelsen trenger ett løft?
Lav selvfølelse merkes best på innsiden. Det vil si at selvbildet ikke harmonerer med andres oppfatning. Ofte blir en person sett på som både vellykket og trygg, mens vedkommende selv føler seg utilstrekkelig. Med lav selvfølelse følger en negativ indre dialog, som kan gi seg utslag i f.eks. prestasjonsangst, utrygghet i sosiale settinger, problemer med grensesetting, sjalusi og utydelig kommunikasjon. Lav selvfølelse kan også utløse et overdrevent stort behov for selvhevdelse og anerkjennelse.

Hva kjennetegner god selvfølelse?
Når du har god selvfølelse anerkjenner du deg selv om en likeverdig og betydningsfull del av fellesskapet, selv om om du ikke mestrer alle livets situasjoner like godt. Du har tillit til at du vil komme deg gjennom utfordringer, og er ikke redd for å be om hjelp – eller tilby hjelp. Med god selvfølelse er det lett å anerkjenne andres suksess, fordi du har sluttet å sammenligne deg med de rundt deg. Du vet du har verdi i kraft av hvem du er, uavhengig av hva du gjør, hva du opplever, hvordan du ser ut eller hva du eier.

Hva er fordelen med å ha en bedre selvfølelse?
Når du er trygg på at du er god nok, rydder du unna en hel del støy i hjernen, slik at det blir lettere å være tilstede for de rundt deg. Når du gir slipp på forestillingen om at du ER det du gjør, er det også lettere å fokusere på enkeltprestasjoner, slik at du kan videreutvikle dine talenter, oppnå mestring, og mer selvtillit.

Med god selvfølelse kan du lettere bidra med ditt, i stedenfor å holde deg tilbake!

……………………….

Følg meg gjerne på Facebook Live (Confident Coachings sider). Der blir det 10 minutters fokus på temaet selvfølelse, og hva vi kan gjøre for å styrke den, hver mandag kl. 08.30 en periode fremover!

Om du ønsker mer skreddersydd hjelp til å endre tankene om deg selv, er du velkommen til å ta kontakt, for en prat om hvordan jeg kan bistå deg. Jeg har velprøvde verktøy og teknikker og mer enn 10 års erfaring.

Hanne

 

GODT NYTT ÅR!

På denne årets siste dag, vil jeg takke for følget gjennom nok et år.

Jeg blir oppriktig varm om hjertet når jeg tenker på alle dere fine jeg har møtt gjennom året. Dere som tar oppriktig ansvar for å bidra med det beste i dere selv. Slik blir verden bedre ❤️

For å bidra med det beste i deg selv må du vite at du er bra nok. Det er ikke nødvendigvis lett å komme til denne erkjennelsen, men kan kreve sårbarhet og mot, styrke, ærlighet og vilje til endring. Prosessen kan innebære oppgjør med egne overbevisninger som har gått ut på dato, eller å tilgi noen som har gjort deg vondt. Kanskje trenger du å forløse sorg, skam og bitterhet.

Tilbake sitter du med like få garantier om et liv som en dans på roser som før du gikk i gang. Livet skjer – men jobb med selvfølelsen gjør deg rik på mestringserfaring, tro på egen verdi og vissheten om at verden trenger akkurat deg! Og du har det du trenger for å håndtere det livet byr på – av gleder og motgang.

Mange har tatt tak, og gjort denne jobben i 2018. Hurra for alle sterke, modige kvinner og menn som vil leve ut fra hjertene sine, og bidra med sitt beste. DET er flott – og gir håp for 2019 ❤️.

GODT NYTT ÅR!!

 

Hanne

Det går bra, jeg er bare litt sliten….

• Du skal ikke se litt på din egen sorg, da….? Sa hun.
• Sorg? Jeg?? Jeg trakk litt på det. Hmmm, jeg er bare litt sliten…..

Mer fikk jeg ikke sagt før tårene begynte å renne. Først en enkelt salt stripe ned langs kinnet. Deretter rant de ut i strie strømmer, og var ikke til å stoppe.

Jeg hadde et tøft år bak meg. Vondt dødsfall i nær familie. I tillegg slet flere jeg var glad i med alvorlig sykdom. Jeg var sliten, og følte meg utilstrekkeslig, men tenkte ikke på det som sorg. For andre som var enda tettere på hadde det verre. Tenkte jeg.

Likevel tok jeg min kloke venninnes råd på alvor, og bestemte meg for å se litt nærmere på det jeg kalte å være «lei meg og sliten».

Skap det livet du ønsker – Dump bagasjen
Dette var tittelen på foredraget som førte meg inn i Programmet for Sorgbearbeiding™. Frem til den dagen, hadde jeg ikke brukt begrepet «sorg» om meg selv. Ordet «sorg»  var som et veldig eksklusivt klesplagg, som ble gjemt lengst inne i klesskapet – kun til bruk ved veldig spesielle anledninger. Og når anledningen var der, var det som om det ikke passet likevel. Det var for trangt. Og jeg følte meg ikke verdig til å ta det på meg. Ikke ville jeg det, heller. Ville ikke identifisere meg med en som gikk «sorgfylt» omkring. Jeg ville være glad, bidra i samfunnet og spre livslyst og glede rundt meg.

Sorg er de motstridende følelsene som skyldes en endring eller en slutt på et velkjent livsmønster. Sorg er den normale og naturlige reaksjonen på hvilket som helst tap (James& Friedman).

Med innsikt i denne definisjonen opplevde jeg begrepet «sorg» som mer inkluderende og naturlig. Kanskje jeg skulle ta sjansen å identifisere meg med den likevel? For tenk på alt livet har bydd på av endringer og tap! Flyttinger, relasjoner som kom og gikk, bytte av arbeidsplasser, endring i livsfaser – og mer alvorlig: tap av tillit og selvfølelse en gang langt tilbake i barndommen.

Forløsning av ubearbeidet sorg med ny innsikt
Dødsfallet jeg opplevde i familien, gjorde så vondt følelesesmessig, at det satt meg ut. Samtidig ble dette veien til ny innsikt i, og forløsning også av tidligere tap jeg har opplevd. Gjennom Programmet for Sorgbearbeiding™ fikk jeg oppklart noen gamle overbevisninger. Her er noen punkter som har blitt sannhet for meg:

• Det er meningsløst å sammenligne sorg. For det er alltid noen som har det verre, ikke sant? Skal vi tenke slik, er det «ingen» som har rett til å føle sorg. Vi er alle verdige til å ta på oss «sorg»-kappen i ny og ne.
• Slitenhet og lite energi er helt normale reaksjon på tap. Det samme er konsentrasjonsproblemer, svekket hukommelse, endret søvnmønster og kroppslige plager. For å nevne noe…
• Gode råd som; «tenk positivt», «ta tiden til hjelp» eller vårt eget behov for å «ta oss sammen» er ikke sorgbearbeiding. For tiden leger IKKE alle sår. Det er hva vi fyller tiden med, som er vesentlig for å bearbeide sorgen.

Det viktiste jeg har tatt til meg er kanskje likevel dette: Sorg og tristhet er ikke en sykdom – og heller ikke forbeholdt noen få «utvalgte» som har opplevd eksepsjonelle ting. Sorg er en normal følelsesmessig reaksjon på livshendelser, som de fleste av oss opplever fra tid til annen.

Kunnskap om hvordan vi kan håndtere følelsesmessige tap er et nyttig verktøy for livsmestring i hverdagen – OG ruster oss for situasjoner der livet gir oss ekstra motbør gjennom kriser, dødsfall, ulykker og sykdom.

Sorgbearbeiding gjør at vi kan kjenne på dypere glede,  mer livslyst og forsterket kraft til å bidra positivt i samfunnet. Det var i alle fall effekten det hadde på meg. Anbefales😊!!

Med god og glad hilsen,

Hanne

……………………………………………………………………………………………………………………………………………………..

Jeg er nå sertifisert Veileder i Sorgbearbeiding, og tilbyr kurs og foredrag ihht. Programmet for Sorgbearbeiding™.  Første kurs starter opp i Asker 25. oktober. Neste kursstart blir i januar. Foredrag tilbys etter avtale. Les om kurset her….

Jeg anbefaler også å lese artikkelen Noen ganger sier vi at vi er slitne når vi faktisk er triste , som ble en inspirasjon for meg til dette blogginnlegget.

Les gjerne andres erfaringer med metoden på siden til Svenska Institutet för Sorgbearbetning

Det er ikke hvor mange ganger du faller som betyr noe – men på hvilken måte du reiser deg igjen og går videre……..

I dag har jeg vært med å følge en god venns far til graven, og disse ordene gikk rett i hjertet mitt: «Det er ikke hvor mange ganger du faller som betyr noe – men på hvilken måte du reiser deg igjen og går videre» .

En fargerik livskunstner har gått bort, og han ble hedret på usedvanlig nært og fint vis. I minnetalene vi fikk høre, ble vi minnet på at denne mannen ikke var «A4». Han var flerspektret, kunnskapsrik og allsidig – en som bød på seg selv i alle sammenhenger. Mange tenkte kanskje han var eksentrisk. Jeg tenker at han rett og slett var en mann som var trygg nok til å være seg selv fullt ut. For har vi ikke alle mange sider? Likevel velger vi å vise frem kun «smørsiden» til folk flest. Den vi tror passer inn. Den som vil gi oss anerkjennelse og ros. Den som gir oss følelsen av å være bra nok, og å gli inn i fellesskapet.

Min gode venns far var en betydelig skikkelse i politikken i hjembygda, og administrerende direktør i eget firma. Så fikk han en alvorlig depresjon. Det ble helt svart. En god stund. Men han reiste seg igjen. OG delte deretter raust av sin erfaring med mørket. For å kunne gi håp til andre i samme situasjon om at lyset finnes i andre enden av tunellen. Du må bare reise deg og gå dit.

Nei, jeg mener ikke at det er «bare-bare». Absolutt ikke. MEN det finnes som regel en vei. Og i dag ble jeg minnet på hvor viktig det er å dele for å spre håp, lys og mot rundt oss. Vi lever våre liv, faller- og reiser oss igjen. Hver gang lærer vi noe. Hva er denne lærdommen verdt om vi ikke deler den med andre som kan gjøre seg nytte av den?

Derfor: etter inspirasjon fra minnet om en modig mann – og det faktum at livet er begrenset, har jeg bestemt meg for å dele MIN lærdom mens jeg kan. Forhåpentligvis kan jeg inspirere noen til å se at livet er bra når vi tar ansvar for å leve det. Så får det stå til. For om jeg faller, vet jeg at jeg kan reise meg igjen.

Min selvfølelse ble smadret i tidlig alder. Jeg opplevde gjentatte seksuelle overgrep av en tillitsperson, men fortalte det ikke til NOEN. Det ble en stor bør å bære gjennom barndommen. Jeg følte meg skitten og lite verdt. Og veldig, veldig skamfull. Var det meg det var noe galt med?

Dette spørsmålet opplevde jeg at jeg fikk jeg svar på da jeg begynte på skolen. Jeg var sikkert annerledes (hvem er vel ikke det?), og med min manglende tro på meg selv, ble jeg et lett offer for mobbing og utestenging. Ingen så det. Eller ville se det. Jeg var skoleflink og en god skuespiller. Og helt alene. Jeg ville ikke skuffe foreldre og  storesøsken (som jeg så veldig opp til) ved å fortelle dem at jeg var en total fiasko. Jeg ville de skulle være stolte av meg, og fortsatte å jobbe med skolearbeid…

Hvordan har det seg at jeg klarte å reise meg?
Vi har så lett for å stigmatisere incest- og mobbeofre. Og andre med vonde livshendelser bak seg. Det er lett å tenke at livet aldri kommer til bli bra, og at man er «ødelagt for livet». Og JA, slike opplevelser gjør store skader, og endrer oss for livet. Mange mister motet og selvrespekten for alltid, men livsendringen kan også gi læring og vekst. Lenge kjentes det ut som jeg hadde ordet «OFFER» stemplet i pannen, men med god hjelp og mye hardt arbeid åpnet jeg øynene for at offerstempelet kunne skrubbes vekk.  Av meg selv.

Hver dag kan vi velge hva vi ønsker skal definere oss, og hvilke indre overbevisninger som skal få vokse frem. Jeg sier ikke at det er lett, men det er verdt det. På veien har jeg falt – og reist meg mange ganger. OG lært en hel masse. Og det vil jeg fortsatt gjøre.  Det er den læringen jeg ønsker å bruke tid på å formidle i tiden som kommer. Så kan jeg kanskje bidra til at det blir lettere å reise seg etter store og små fall også for deg?

 

Hanne

PS: Personen som utførte de seksuelle overgrepene på meg, lever ikke lenger. Min familie er nå vel informert om hva som skjedde, og jeg føler meg sterk og trygg – med viktig lærdom i bagasjen. Jeg kjenner meg evig takknemmelig for livet – og for mine nære som er der for meg når det trengs!

Med hjernen på ferie

Ønsker du å være mest mulig til stede i ferien? Da kan det være lurt å rydde plass i hjernen til tilstedeværelse. Og det beste er å gjøre det før sommerdrømmen er i gang.

Endelig er ferien innen rekkevidde! Sol, bølgeskvulp og late dager banker på døren. Jeg skal bare ordne de siste arbeidsoppgavene først, for det er så deilig med ryddig skrivebord når jeg kommer tilbake i august.

Men hvor ryddig må det egentlig være for å kunne nyte ferien til fulle?

Tidligere satt jeg dag og natt for å gjøre klart alt på «to do»-listen min før ferien. Jeg jobbet som en gal – bare for å oppleve å bli syk da ferien endelig startet. Noen som kjenner seg igjen?

Det viktigste for å kunne koble ordentlig av, er at det er ryddig i hodet.  Hjernen vår fungerer nemlig slik at den fortsetter å jobbe med påbegynte oppgaver helt til de anses som løst. Disse vil kverne og gå, og gjøre oss veldig slitne på sikt.

«Kverningen» har å gjøre med et psykologisk fenomen som kalles Zeigarnik-effekten. Zeigarnik-effekten innebærer at vi husker mer fra påbegynte ufullførte oppgaver enn de vi har gjort oss ferdige med. Den ubevisste delen av hjernen husker på alt vi har lovet oss selv og andre å gjøre, men mangler evnen til å løse oppgavene. Det trenger den den bevisste delen av hjernen til. Derfor vil vårt ubevisste sinn jevnt og trutt minne den bevisste delen av hjernen på de uløste oppgavene. Helt til de anses som løst. Og lar vi dette skje blir det så som så med mindful ferie…………..

Så hva kan vi gjøre? Rett og slett skrive ned alt vi må huske, legge en plan – og ta ferie.

Du trenger altså ikke jobbe dag og natt for å fullføre alle oppgavene. Det holder å ta oppgavene ut av hodet. Jeg gjør det slik at jeg noterer stikkord til tankeprosesser jeg er midt oppe i – hva jeg må gjøre, og hvordan jeg tenker at jeg skal løse prosessen. På denne måten tømmer jeg hodet, og gjør plass til virkelig å ta inn feriens gleder.

Lykke til med ryddingen, og GOD FERIE:-)!

«Salige er uvirksomhetens timer, for da arbeider vår sjel» Egon Friedell

Les mer om Zeigarnik-effekten, f.eks.her: psychwiki.com