Vær deg selv! Følg drømmen! Blææh!

I mange år trakk jeg på skuldrene av disse frasene. Jeg ble til og med irritert. De var ikke for meg.

For hvordan i det hele tatt VITE hva det vil si å være seg selv, når du har brukt et liv på å tilpasse deg alle andre? Når livet har lært deg at det tryggeste er å ikke stikke hodet frem, eller gjøre noe som er «utenfor boksen»? Hva når du har blitt skuffet så mange ganger at du har mistet troen på å drømme?

Flink pike og ansvarfull gutt. Disse stereotypene kan det være krevende å leve opp til, men veldig mange av oss prøver likevel… Vi bøyer nakken og biter tennene sammen – og når vi bruker et liv på å gjøre det vi forventer at andre forventer at vi skal gjøre, er det lett å miste seg selv på veien. Som regel er vi ikke klar over at vi gjør det engang.  – før vi møter veggen eller mister livsgleden.

Hvem er jeg? Hva er min kjerne?

Det er mange veier til god selvfølelse. Noe av det jeg har lært, er at vi ofte lever ut fra overbevisninger om oss selv som har gått ut på dato for lengst. Disse kan vi faktisk endre. Men det er ikke alltid nok. Noen av oss bærer på krevende minner, som setter seg i kroppen. Dette finnes det også løsninger for! Sjekk ut berøringsterapien Havening, om dette gjelder deg.

Når vi sliter med selvfølelsen, er det som regel pga. noe som har hendt oss. Vi er jo ikke født med lav selvfølelse! Dette kan gjøre at vi bærer med oss erfaringer som har skapt tapsopplevelser og sorg. F.eks. tap av tillit, tap av drømmer, tap av selvtillit…

Dessverre har dette en lei tendens til å stå i veien for å nyte livet her og nå. Jeg har blitt så glad i metoden Programmet for Sorgbearbeiding™, at jeg holder kurs på jevnlig basis. GI SLIPP! heter kurset mitt, og her bringer jeg inn mye av egen erfaring – og kompetanse.

Og vet du: Fellesskapet og samholdet som vokser frem gjennom de åtte ukene vi jobber sammen kan nesten ikke beskrives med ord.

Det er også helt fantastisk å (gang på gang) erfare hvilke endringer vi mennesker kan gjøre i oss selv, når vi får gode verktøy til å skille mellom HVEM vi er og HVA som har hendt oss.

Jeg unner deg å prøve selv!! ONSDAG 4. mars starter jeg opp ny gruppe, og det er fremdeles mulig å melde seg på. Jeg tør å påstå at det er en god investering i deg selv.

 

GOD HELG, kanskje ses vi til uken?

Hanne 🙂

 

Her er informasjon om kurset GI SLIPP!

Er du din egen bestevenn?

Jeg håper å inspirere flere til å ta sjansen på å VÆRE seg selv fullt og helt i enda flere sammenhenger. I dagens livesending på Confident Coachings Facebookside snakket jeg litt om hvorfor vi synes det kan være vanskelig, og hvordan vi kan øve på å være mer oss selv. Hvis du liker bedre å lese enn  å høre, kan du lese denne bloggen, som dannet grunnlaget for for dagens sending.

Vær deg selv. Ikke sånn som du tror omgivelsene dine ønsker at du skal være – men sånn som du innerst inne vet er riktig for deg. Vi tror ofte at familie, venner, kolleger ønsker at vi skal være noe annet enn det vi innerst inne er. Kanskje gjør de det også? Men da henger det gjerne sammen med at vi har gitt dem grunn til å tro det. Kanskje har vi tilpasset oss det vi tror de vil ha…. Og hvis motparten gjør det samme…. Ja, så blir det ganske komplisert og slitsomt etter hvert😊

 

Hva skal vi gjøre isteden?

Istedenfor å forsøke å tolke andres ønsker for egen adferd, for så å tilpasse oss den, er det faktisk mye mindre energikrevende å vise hvem vi er, også kan de som liker det de ser, komme til oss.

Det er skummelt i starten, og folk rundt deg kan bli overrasket, og tom. mislike det. Og det er jo ikke så rart, hvis du har vært en som alltid tilfredsstiller andres behov, og går over til å overlate dette til dem selv. Det er jo ubehagelig og uvant. Men ikke dermed sagt mindre riktig og viktig. Og det er ikke farlig. Min erfaring er at omgivelsene tar i mot forandringen med åpne armer. OG de som ikke gjør det, vil du ikke ha i livet ditt. I alle fall vil du ikke gi dem så stor plass.😊

Det er ganske rart i grunnen, at vi bruker så mye tid på å bli likt av folk som ikke støtter oss….

 

Hvorfor gjør vi det? 

Som regel handler dette om vår bagasje. Ting som har hendt oss før. Det kan være mobbing og krenkelser som setter spor. Men også hendelser som i utgangspunktet var godt ment. Det kan være ensidig ros av prestasjon, og derved manglende støtte/tilbakemelding på det vi synes var viktig. Det skal ikke alltid så mye til. Hvis vi i oppveksten stadig ble korrigert eller falt «dårlig ut «når vi ble sammenlignet med andre, vil vi tidlig lære at den vi er i oss selv ikke er godt nok – og at vi må tilpasse oss andre for å bli likt. Vi kan begynne å skamme oss over det unike ved oss selv – og gjøre det å skjule det til en livsoppgave.

 

Aksept føles bra…

Jeg tror at mange av oss får det godt til også. Det kan gå sånn ganske lenge. Ofte har vi blitt så gode på å tilpasse oss, at vi til og med tror på det selv. Vi kan føle oss akseptert og vellykket målt i andres øyne. Men over tid føles det ikke så godt på innsiden. Vi har en følelse av å ikke leve helt sant og kan bli redde for å bli avslørt.

Veldig mange ressurssterke mennesker som kommer til meg har det akkurat sånn. Folk rundt dem kan tenke at de har full kontroll på det meste…… Lav selvfølelse synes ikke på utsiden….

 

 

Hva skjer i hjernen?

Det som skjer i hjernen når vi tilpasser oss på tvers av egne verdier, er egentlig at vi finner strategier – eller oppskrifter for håndtere ubehaget ved å føle oss utilstrekkelige.

Hjernen har en utrolig evne til å finne oppskrifter for å håndtere saker og ting. Det er bare det at vi har en tendens til å fastne i disse, selv når de går ut på dato. Hvis vi har blitt vant til å snakke oss selv ned, fortsetter vi med det, hvis vi ikke bevisst øver på noe annet.

 

Trenger programvaren din en oppgradering?

Har vi utdatert «programvare», kan det være på tide med en oppgradering. Når vi vet at vi selv har laget oppskriftene til livet vi lever, ja så er det ikke verre enn at vi kan lage noen nye. Det krever litt jobb og øving, men er full mulig.

Vi kan trene på å bli bevisst selvsnakket, og være vår egen bestevenn. Hvem vil vel dra rundt på en bestevenn som snakker deg ned hele tiden?

Så: når du føler deg dårlig sammenlignet med andre, så bli oppmerksom på selvsnakket ditt. Kan du justere? Hva ville du sagt til din beste venn?

 

I gleden ligger kjernen i deg selv

Også er det dette med gleden. Husk at i den ligger kjernen i deg selv. Noen ganger må vi lete for å finne den. Men det har vi godt av. For er vi vant til å lete etter hva som tilfredsstiller andre, kan vi miste oss selv. Da synes vi livet blir et ork, og kan få stressymptomer og vondter i kroppen.

En klok ung dame jeg er heldig å kjenne ga meg en super gave for et års tid siden: En liten kalender notisbok som heter The Happy Journal. Her møter jeg hver dag på spørsmålet «What made me smile to day? Og denne gaven har jeg lyst til å gi videre til deg. For en som ønsker å styrke selvfølelsen, er dette fokuset super hjernetrim. Du øver rett og slett på å lete etter ting som gjør deg glad. Hver dag.

 

Banalt?

Det kan høres banalt ut, men er i virkeligheten ikke mer banalt enn å øve på det motsatte.

Dårlig selvsnakk er en vane. Godt selvsnakk kan også bli det. Hvis vi øver. Det du øver på blir du god til.

Så min oppfordring til deg i påsken er å lete etter små og store ting som gir glede og som du er takknemmelig for. Smått og stort.  Så betyr ikke det at de kjipe tingene ikke finnes. Det som er vanskelig blir ikke borte av den grunn, om du var redd for det😊. Dette er ikke trylling; vips nå tenker jeg på gode ting så blir alt bra. Men det gir mer realistisk bilde på virkeligheten. For det finnes mye bra å fokusere på. Når vi åpner opp for å gi det positive større plass får vi mer energi til overs til å håndtere det som er mindre bra.

 

Sorg over det som var

Til slutt vil jeg si at: selv om vi bygger om mønstre som har gått ut på dato, er det fortsatt lov å føle sorg over hendelsene som bidro til at det ble sånn. Sorgen håndterer vi på en annen måte, og er du interessert i å vite mer om det, kan du lese om mitt sorgbearbeidingskurs som starter 6. mai. Legger ut info under.

Kurs i sorgbearbeiding

 

Hanne 🙂

Det går bra, jeg er bare litt sliten….

• Du skal ikke se litt på din egen sorg, da….? Sa hun.
• Sorg? Jeg?? Jeg trakk litt på det. Hmmm, jeg er bare litt sliten…..

Mer fikk jeg ikke sagt før tårene begynte å renne. Først en enkelt salt stripe ned langs kinnet. Deretter rant de ut i strie strømmer, og var ikke til å stoppe.

Jeg hadde et tøft år bak meg. Vondt dødsfall i nær familie. I tillegg slet flere jeg var glad i med alvorlig sykdom. Jeg var sliten, og følte meg utilstrekkeslig, men tenkte ikke på det som sorg. For andre som var enda tettere på hadde det verre. Tenkte jeg.

Likevel tok jeg min kloke venninnes råd på alvor, og bestemte meg for å se litt nærmere på det jeg kalte å være «lei meg og sliten».

Skap det livet du ønsker – Dump bagasjen
Dette var tittelen på foredraget som førte meg inn i Programmet for Sorgbearbeiding™. Frem til den dagen, hadde jeg ikke brukt begrepet «sorg» om meg selv. Ordet «sorg»  var som et veldig eksklusivt klesplagg, som ble gjemt lengst inne i klesskapet – kun til bruk ved veldig spesielle anledninger. Og når anledningen var der, var det som om det ikke passet likevel. Det var for trangt. Og jeg følte meg ikke verdig til å ta det på meg. Ikke ville jeg det, heller. Ville ikke identifisere meg med en som gikk «sorgfylt» omkring. Jeg ville være glad, bidra i samfunnet og spre livslyst og glede rundt meg.

Sorg er de motstridende følelsene som skyldes en endring eller en slutt på et velkjent livsmønster. Sorg er den normale og naturlige reaksjonen på hvilket som helst tap (James& Friedman).

Med innsikt i denne definisjonen opplevde jeg begrepet «sorg» som mer inkluderende og naturlig. Kanskje jeg skulle ta sjansen å identifisere meg med den likevel? For tenk på alt livet har bydd på av endringer og tap! Flyttinger, relasjoner som kom og gikk, bytte av arbeidsplasser, endring i livsfaser – og mer alvorlig: tap av tillit og selvfølelse en gang langt tilbake i barndommen.

Forløsning av ubearbeidet sorg med ny innsikt
Dødsfallet jeg opplevde i familien, gjorde så vondt følelesesmessig, at det satt meg ut. Samtidig ble dette veien til ny innsikt i, og forløsning også av tidligere tap jeg har opplevd. Gjennom Programmet for Sorgbearbeiding™ fikk jeg oppklart noen gamle overbevisninger. Her er noen punkter som har blitt sannhet for meg:

• Det er meningsløst å sammenligne sorg. For det er alltid noen som har det verre, ikke sant? Skal vi tenke slik, er det «ingen» som har rett til å føle sorg. Vi er alle verdige til å ta på oss «sorg»-kappen i ny og ne.
• Slitenhet og lite energi er helt normale reaksjon på tap. Det samme er konsentrasjonsproblemer, svekket hukommelse, endret søvnmønster og kroppslige plager. For å nevne noe…
• Gode råd som; «tenk positivt», «ta tiden til hjelp» eller vårt eget behov for å «ta oss sammen» er ikke sorgbearbeiding. For tiden leger IKKE alle sår. Det er hva vi fyller tiden med, som er vesentlig for å bearbeide sorgen.

Det viktiste jeg har tatt til meg er kanskje likevel dette: Sorg og tristhet er ikke en sykdom – og heller ikke forbeholdt noen få «utvalgte» som har opplevd eksepsjonelle ting. Sorg er en normal følelsesmessig reaksjon på livshendelser, som de fleste av oss opplever fra tid til annen.

Kunnskap om hvordan vi kan håndtere følelsesmessige tap er et nyttig verktøy for livsmestring i hverdagen – OG ruster oss for situasjoner der livet gir oss ekstra motbør gjennom kriser, dødsfall, ulykker og sykdom.

Sorgbearbeiding gjør at vi kan kjenne på dypere glede,  mer livslyst og forsterket kraft til å bidra positivt i samfunnet. Det var i alle fall effekten det hadde på meg. Anbefales😊!!

Med god og glad hilsen,

Hanne

……………………………………………………………………………………………………………………………………………………..

Jeg er nå sertifisert Veileder i Sorgbearbeiding, og tilbyr kurs og foredrag ihht. Programmet for Sorgbearbeiding™.  Første kurs starter opp i Asker 25. oktober. Neste kursstart blir i januar. Foredrag tilbys etter avtale. Les om kurset her….

Jeg anbefaler også å lese artikkelen Noen ganger sier vi at vi er slitne når vi faktisk er triste , som ble en inspirasjon for meg til dette blogginnlegget.

Les gjerne andres erfaringer med metoden på siden til Svenska Institutet för Sorgbearbetning