Vær deg selv! Følg drømmen! Blææh!

I mange år trakk jeg på skuldrene av disse frasene. Jeg ble til og med irritert. De var ikke for meg.

For hvordan i det hele tatt VITE hva det vil si å være seg selv, når du har brukt et liv på å tilpasse deg alle andre? Når livet har lært deg at det tryggeste er å ikke stikke hodet frem, eller gjøre noe som er «utenfor boksen»? Hva når du har blitt skuffet så mange ganger at du har mistet troen på å drømme?

Flink pike og ansvarfull gutt. Disse stereotypene kan det være krevende å leve opp til, men veldig mange av oss prøver likevel… Vi bøyer nakken og biter tennene sammen – og når vi bruker et liv på å gjøre det vi forventer at andre forventer at vi skal gjøre, er det lett å miste seg selv på veien. Som regel er vi ikke klar over at vi gjør det engang.  – før vi møter veggen eller mister livsgleden.

Hvem er jeg? Hva er min kjerne?

Det er mange veier til god selvfølelse. Noe av det jeg har lært, er at vi ofte lever ut fra overbevisninger om oss selv som har gått ut på dato for lengst. Disse kan vi faktisk endre. Men det er ikke alltid nok. Noen av oss bærer på krevende minner, som setter seg i kroppen. Dette finnes det også løsninger for! Sjekk ut berøringsterapien Havening, om dette gjelder deg.

Når vi sliter med selvfølelsen, er det som regel pga. noe som har hendt oss. Vi er jo ikke født med lav selvfølelse! Dette kan gjøre at vi bærer med oss erfaringer som har skapt tapsopplevelser og sorg. F.eks. tap av tillit, tap av drømmer, tap av selvtillit…

Dessverre har dette en lei tendens til å stå i veien for å nyte livet her og nå. Jeg har blitt så glad i metoden Programmet for Sorgbearbeiding™, at jeg holder kurs på jevnlig basis. GI SLIPP! heter kurset mitt, og her bringer jeg inn mye av egen erfaring – og kompetanse.

Og vet du: Fellesskapet og samholdet som vokser frem gjennom de åtte ukene vi jobber sammen kan nesten ikke beskrives med ord.

Det er også helt fantastisk å (gang på gang) erfare hvilke endringer vi mennesker kan gjøre i oss selv, når vi får gode verktøy til å skille mellom HVEM vi er og HVA som har hendt oss.

Jeg unner deg å prøve selv!! ONSDAG 4. mars starter jeg opp ny gruppe, og det er fremdeles mulig å melde seg på. Jeg tør å påstå at det er en god investering i deg selv.

 

GOD HELG, kanskje ses vi til uken?

Hanne 🙂

 

Her er informasjon om kurset GI SLIPP!

There is a crack in everything; that’s where the light gets in

Forrige blogg var personlig. Hvorfor kunne jeg ikke bare latt være å fortelle, nå som alt går så fint?

Blant annet fordi jeg ønsker å spre håp, og vise at vi kan oppleve vekst og styrke når vi tør å slippe til lyset i våre personlige sprekker. For alle har dem. Jeg mener IKKE at alle skal offentliggjøre sine mørkeste rom, men når noen gjør det, og viser at det går bra, har jeg tro på at det kan hjelpe flere.

Alle har vi en historie som gjør noe med oss. Selv om vi ikke har opplevd åpenbart dramatiske ting, har de fleste opplevd en form for krenkelse – eller noe annet vanskelig. Vi er utstyrt med forskjellig grad av sårbarhet, og for noen kan det være nok å høre at «du er dum» på skolen. Det kan få tankene til å surre videre et helt liv….  Tankene skaper følelser, og disse utløses på nytt og på nytt når du kommer i situasjoner som minner om den opprinnelige hendelsen.  Derfor kan det skje at du får helt «hetta» når du skal holde en presentasjon på jobben, selv om stoffet og kunnskapen sitter som spikret. Den lynraske stemmen i hodet som minner deg på at du egentlig er «dum», kan sette i gang et regime som lammer og setter deg ut av spill.

Når vi tar mot til oss, og viser at vi ikke er perfekte, slipper vi lyset til i krokene. Da kan vi få øye på verktøyet som tar oss ut av mørket. Det er i alle fall min erfaring. Tankemønstrene er laget av deg, og DU har verktøyet til å lage nye. Med vilje til forandring, mot til å be om hjelp og masse arbeidsinnsats går det meste.

Mange ser på meg som vellykket, og i noen sammenhenger har jeg fått servert utsagn som «det er lett for deg å si, du som er så utadvendt, så trygg» etc. De som så meg på barneskolen vet at det ikke alltid har vært sånn….. Og jeg har fortsatt mange situasjoner hvor jeg ikke føler meg helt på høyden. Men jeg jobber. Jobber og jobber med de gamle tankemønstrene mine. Og herlighet, så mange overbevisninger og programmeringer jeg har måttet bytte ut fordi de hadde gått ut på dato. Og jeg får øye på stadig flere. Når jeg øver på nye mønstre får jeg det bedre, og det tror jeg gjør meg til et bedre medmenneske. Et medmenneske som har mer å bidra med til verden. For vi er jo ikke her alene. Heldigvis.

 

There is a crack in everything; that’s where the light gets in
Leonard Cohen “Anthem”

Livets kokebok – moden for revisjon?

På kjøkkenet mitt har jeg en hel hylle med kokebøker. Mannen min vil gjerne gi dem bort, for «vi bruker dem jo aldri» – og dessuten «finnes alt på nett». Jeg har foreløpig holdt stand. Jeg liker å bla i dem, og la øynene gli over fristende bilder og ryddige oppskrifter –  og kanskje får jeg noen gode ideer? Det er noe trygt og forutsigbart ved å følge oppskrifter.

Hva med oppskrifter til selve livet? Vi har det også. I «bøtter og spann», men vi er kanskje ikke alltid klar over det. Oppskriftene kan også kalles strategier eller rett og slett vaner.

Jo eldre vi blir, jo flere vaner får vi. Og heldigvis for det. Mens vi som små barn erfarer verden med nye øyne hver dag, flyter vi mer på erfaringen etter hvert. Uten vanene ville vi vært hjelpeløse i hverdagen. Tenk om vi møtte enhver situasjon med nye øyne? Hver dag? Da ville vi raskt blitt temmelig utslitt.

Vi har oppskrifter for ALT mulig. Fra praktiske ting som tannpuss og sykling til hvordan vi reagerer i nye sosiale omgivelser (holder vi oss tilbake, eller byr vi på oss selv?). Oppskriftene blir, samlet sett, en slags fasit til hvordan vi ser på oss selv, og det er lett å tenke: Slik ER jeg bare.

 

Men hva når oppskriftene har gått ut på dato?

 

Blant mine kokebøker har jeg et eksemplar av Schønberg-Erken, som jeg arvet etter min bestemor. Her heter det blant annet for tilberedning av Entrecôte: «Log lægges paa gryten, og paa dette lægges glør, saaledes at overvarme og undervarme blir like»

Det ville ikke fungert særlig godt i mitt liv om jeg skulle tenne i koksovnen, og vente på glørne før jeg kunne lage mat. Heldigvis kommer kokebøker i nye opplag – eller forsvinner fra markedet. Nå er det snart bare internett som gjelder. Jeg medgir det.

Også når det gjelder våre personlige oppskrifter kan vi bytte ut de gamle strategiene med nye, mer tidsriktige. Heldigvis.

Da jeg var barn, fikk jeg mye positiv feedback på at jeg var pliktoppfyllende. Ubevisst etablerte jeg en suksessoppskrift som gikk ut på å levere det jeg trodde alle forventet av meg hele tiden. Mange har fulgt samme oppskrift som meg uten særlig hell. Vi kan erfare at det som ga oss en positiv opplevelse før, bare gjør oss slitne i dag. Da er det bedre å revidere oppskriften. Men hvordan?

Det grunnleggende er å spørre oss selv hva som er målet, eller det ønskede resultatet. Da min bestemor tilberedte entrecôte på begynnelsen av 1900-tallet, var det ikke fyring av koksovnen som var målet. Det var en saftig og passe gjennomstekt entrecôte. Det var heller ikke pliktoppfyllenheten i seg selv, som var målet for meg i barndommen. Det var anerkjennelse. Når jeg vet det, står jeg friere i fremgangsmåten, og JEG har forkastet pliktoppfyllenheten som oppskrift på dette området.

Hvis du vil bytte ut noen av dine oppskrifter, gjelder det altså å finne ut hva som er det ønskede sluttresultatet. Hvis det du gjør ikke tar deg dit, bør du endre fremgangsmåte.

Noen ganger trenger vi «redaktørhjelp», og kan ha nytte av å sparre med f.eks. en profesjonell coach for å revidere oppskriftene våre. Andre ganger klarer vi oss helt fint selv – bare ved en refleksjon rundt hvor vi er – og hva vi vil.

Kanskje jeg skal gi slipp på kokebøkene min likevel……….?

 

Hanne

 

 

Illustratør: Kjersti Engeland-Fors