Hanne Paulsrud

Veien til god selvfølelse


Legg igjen en kommentar

Om å føle seg bra nok

«Du er den blomen du skulle vera» Ingvar Hovland🌸

I går lot jeg meg berøre av åpenheten til @heleneragnhild, som vil være et godt forbilde for datteren sin, og fjerner brystimplantater etter 10 år. 🌸

«Vi er fine akkurat som vi er og jeg håper at Lykke får vokse opp i en verden og et miljø der hun blir hyllet for det hun er og ikke føler at hun må endre utseende sitt for å være bra nok. Kanskje kan denne historien en dag hjelpe henne å forstå at å endre kroppen ikke kan gjøre deg lykkelig, det skaper du selv ❤️»

Da jeg var på Helenes alder, var ikke silikon i puppene «allemannseie» slik det ble etterhvert. Men følelsene var nok de samme. Jeg vet jeg hadde tanker som: «Hadde jeg bare…. hatt større pupper, mindre nese, større øyne…. På ett nivå trodde jeg lykken lå i det ytre… Noe som kan beskrives som en lett ansvarsfraskrivelse i forhold til jobben det kan være å bli glad i seg selv😅 Den bør helst komme innenfra…

Nå, som 50+ kan det være lett å tenke at unges fiksing på utseende er tull. De er jo så vakre i seg selv🤩

Men er vi «godt voksne» noe bedre??? Nei, ikke nødvendigvis. Jeg må innrømme at jeg kan kjenne på en intens motstand mot å bli eldre. Det er nesten en skam i vårt samfunn å la kroppen eldes i sitt naturlige tempo. Mange stresser med ettervekst, slappere hud og gjenstridige kilo.. Jeg og😅

Jeg er veldig FOR å ta vare på helsen, altså👍!!
Spise sunt og holde oss i bevegelse. Forfengelighet er også fint💖 Det handler om å være glad i seg selv, og det er deilig å føle seg fin😍

Det er skammen jeg vil til pers. Skammen over å ha en helt normal kropp i et naturlig livsløp.

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere endring? Og være fornøyd med seg selv til enhver tid?? Når jeg ser på gamle bilder skjønner jeg ikke hva jeg drev ned – men husker følelsen av å ikke være fornøyd😢

Fra nå av skal jeg, når jeg møter mitt eget speilbilde med undring over hva som skjedde🤪, minne meg selv på at jeg om noen år vil jeg se tilbake på denne tiden og tenke at jeg var ung og fin❤️

Og EN ting har jeg lært og kjent gjennom livet: Å være glad i seg selv kommer innenfra. Det kan læres – og repeteres❤️

Både silikon – og farging av grå hår kan være fint (det samme kan det være å la være). Det er individuelle valg som andre ikke trenger å mene så mye om, synes jeg.

– Men som verktøy for å skape lykke eller styrke selvfølelsen er begge deler dårlig egnet. Trur eg…

Les gjerne Helene Ragnhilds tekst nedenfor. Jeg synes hun er reflektert og klok, og et godt forbilde❤️

Derfor fjerner jeg silikonen

Hanne

Hanne anno 1995 og 2020


6 kommentarer

Det er ikke hvor mange ganger du faller som betyr noe – men på hvilken måte du reiser deg igjen og går videre……..

I dag har jeg vært med å følge en god venns far til graven, og disse ordene gikk rett i hjertet mitt: «Det er ikke hvor mange ganger du faller som betyr noe – men på hvilken måte du reiser deg igjen og går videre» .

En fargerik livskunstner har gått bort, og han ble hedret på usedvanlig nært og fint vis. I minnetalene vi fikk høre, ble vi minnet på at denne mannen ikke var «A4». Han var flerspektret, kunnskapsrik og allsidig – en som bød på seg selv i alle sammenhenger. Mange tenkte kanskje han var eksentrisk. Jeg tenker at han rett og slett var en mann som var trygg nok til å være seg selv fullt ut. For har vi ikke alle mange sider? Likevel velger vi å vise frem kun «smørsiden» til folk flest. Den vi tror passer inn. Den som vil gi oss anerkjennelse og ros. Den som gir oss følelsen av å være bra nok, og å gli inn i fellesskapet.

Min gode venns far var en betydelig skikkelse i politikken i hjembygda, og administrerende direktør i eget firma. Så fikk han en alvorlig depresjon. Det ble helt svart. En god stund. Men han reiste seg igjen. OG delte deretter raust av sin erfaring med mørket. For å kunne gi håp til andre i samme situasjon om at lyset finnes i andre enden av tunellen. Du må bare reise deg og gå dit.

Nei, jeg mener ikke at det er «bare-bare». Absolutt ikke. MEN det finnes som regel en vei. Og i dag ble jeg minnet på hvor viktig det er å dele for å spre håp, lys og mot rundt oss. Vi lever våre liv, faller- og reiser oss igjen. Hver gang lærer vi noe. Hva er denne lærdommen verdt om vi ikke deler den med andre som kan gjøre seg nytte av den?

Derfor: etter inspirasjon fra minnet om en modig mann – og det faktum at livet er begrenset, har jeg bestemt meg for å dele MIN lærdom mens jeg kan. Forhåpentligvis kan jeg inspirere noen til å se at livet er bra når vi tar ansvar for å leve det. Så får det stå til. For om jeg faller, vet jeg at jeg kan reise meg igjen.

Min selvfølelse ble smadret i tidlig alder. Jeg opplevde gjentatte seksuelle overgrep av en tillitsperson, men fortalte det ikke til NOEN. Det ble en stor bør å bære gjennom barndommen. Jeg følte meg skitten og lite verdt. Og veldig, veldig skamfull. Var det meg det var noe galt med?

Dette spørsmålet opplevde jeg at jeg fikk jeg svar på da jeg begynte på skolen. Jeg var sikkert annerledes (hvem er vel ikke det?), og med min manglende tro på meg selv, ble jeg et lett offer for mobbing og utestenging. Ingen så det. Eller ville se det. Jeg var skoleflink og en god skuespiller. Og helt alene. Jeg ville ikke skuffe foreldre og  storesøsken (som jeg så veldig opp til) ved å fortelle dem at jeg var en total fiasko. Jeg ville de skulle være stolte av meg, og fortsatte å jobbe med skolearbeid…


Hvordan har det seg at jeg klarte å reise meg?
Vi har så lett for å stigmatisere incest- og mobbeofre. Og andre med vonde livshendelser bak seg. Det er lett å tenke at livet aldri kommer til bli bra, og at man er «ødelagt for livet». Og JA, slike opplevelser gjør store skader, og endrer oss for livet. Mange mister motet og selvrespekten for alltid, men livsendringen kan også gi læring og vekst. Lenge kjentes det ut som jeg hadde ordet «OFFER» stemplet i pannen, men med god hjelp og mye hardt arbeid åpnet jeg øynene for at offerstempelet kunne skrubbes vekk.  Av meg selv.

Hver dag kan vi velge hva vi ønsker skal definere oss, og hvilke indre overbevisninger som skal få vokse frem. Jeg sier ikke at det er lett, men det er verdt det. På veien har jeg falt – og reist meg mange ganger. OG lært en hel masse. Og det vil jeg fortsatt gjøre.  Det er den læringen jeg ønsker å bruke tid på å formidle i tiden som kommer. Så kan jeg kanskje bidra til at det blir lettere å reise seg etter store og små fall også for deg?

 

Hanne

PS: Personen som utførte de seksuelle overgrepene på meg, lever ikke lenger. Min familie er nå vel informert om hva som skjedde, og jeg føler meg sterk og trygg – med viktig lærdom i bagasjen. Jeg kjenner meg evig takknemmelig for livet – og for mine nære som er der for meg når det trengs!